Utmattelsen

Jeg tror mange ser meg og tenker at jeg ser helt frisk ut. Og noen dager gjør jeg kanskje det også. Jeg smiler, ler og prøver å være med på livet så godt jeg kan. Men det de ikke ser, er alt som skjer på innsiden.

Utmattelse er en usynlig sykdom. Mye av det jeg kjenner på, er det ingen som legger merke til. Derfor har jeg lyst til å dele hvordan den påvirker meg i hverdagen.

Dette er ikke skrevet for at noen skal synes synd på meg. Jeg skriver det fordi jeg tror det kan gjøre det lettere å forstå – både for de som står rundt noen som er utmattet, og for deg som kanskje kjenner deg igjen i det jeg beskriver.

Det er også en ting som kan gjøre situasjonen min litt forvirrende. Jeg går på antidepressiva som har hjulpet meg mye med bekymringstankene mine. Det er jeg veldig takknemlig for. Det gjør at hodet mitt ofte har lyst til å gjøre ting, være sosialt, starte prosjekter og leve livet. Men kroppen min henger ikke alltid med. Derfor kan jeg virke friskere enn jeg egentlig er. Hvis jeg ikke lytter til kroppen, kommer regningen ofte etterpå i form av ekstra utmattelse og behov for hvile.

…blir fort sliten eller må trekke meg unna.
Det er utmattelsen.

…avlyser planer eller sier nei oftere enn før.
Det handler ikke om at jeg ikke har lyst til å være med. Kroppen og hjernen min har rett og slett ikke kapasitet.

…gråter lettere enn før.
Det betyr ikke nødvendigvis at noe alvorlig har skjedd. Nervesystemet mitt er overbelastet, og følelsene ligger mye nærmere overflaten enn før.

…virker fjern eller har problemer med å følge en samtale.
Hjernen min blir fort sliten og klarer ikke alltid å holde følge.

…glemmer ting eller spør om det samme flere ganger.
Hukommelsen og konsentrasjonen er ikke som før. Det er en del av utmattelsen.

…blir irritert av støy eller har behov for mer ro enn før.
Det er ikke fordi jeg er sur eller ikke tåler folk. Hjernen min klarer ikke å filtrere inntrykk slik den gjorde før, og derfor kan lyder og støy som tidligere gikk helt fint, nå føles overveldende.

…blir irritert eller kort i tonen når jeg er veldig sliten.
Det betyr som regel at kapasiteten min er brukt opp – ikke at jeg ønsker å være sånn.

…ikke svarer på meldinger med en gang.
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Noen dager har jeg rett og slett ikke overskudd eller så har jeg totalt glemt det.

…ikke orker å rydde, vaske eller gjøre ting jeg før gjorde uten å tenke over det.
Det handler ikke om vilje, men om kapasitet.

…ser frisk ut den ene dagen og er helt utslått den neste.
Utmattelse svinger mye. Kroppen betaler ofte regningen dagen etter at jeg har gjort litt for mye.

…har behov for å hvile selv om det ser ut som jeg «ikke har gjort noe».
Bare det å fungere gjennom en vanlig dag kan koste mye energi.

…takker ja til noe hyggelig innimellom.
Det betyr ikke at jeg er frisk. Jeg gjør det fordi gode opplevelser med familie og venner gir meg livsglede. De minner meg på at livet fortsatt er verdt å leve. Men kroppen min tåler ofte mindre enn hjertet mitt ønsker, og derfor kommer det veldig ofte en regning etterpå i form av ekstra utmattelse og behov for hvile.

…smiler, ler og har gode dager.
Det betyr ikke at utmattelsen er borte. Jeg kan ha fine øyeblikk samtidig som jeg fortsatt er syk.

Hvis du kjenner deg igjen i mye av dette, er du ikke alene.

Disse symptomene kan ha mange forskjellige årsaker, men de kan også være tegn på at kroppen eller nervesystemet ditt trenger en pause. Hvis du over lang tid har kjent deg igjen i flere av dem, synes jeg du skal ta det på alvor.

Stopp opp før kroppen eventuelt blir nødt til å stoppe deg.

Ta en prat med fastlegen din. Det kan være første steg mot å forstå hva som skjer og få den hjelpen du trenger.

Og hvis du bare trenger noen å snakke med, eller har spørsmål om mine erfaringer med utmattelse, er du hjertelig velkommen til å sende meg en e-post. charlotte@hjertelykke.no

Du trenger ikke stå alene i det <3