Kroppen har sagt stopp – dag 1
Jeg har alltid syntes det var vanskelig å fortelle til de rundt meg at jeg ikke har det bra når jeg er på mitt dårligste. Det er mye enklere å fortelle slik i ettertid. Men jeg øver meg på å bli bedre på det. Spesielt vanskelig når man er usynlig syk.
Akkurat nå er livet tungt og trist.
Derfor blir jeg inne under dyna i dag.
For å roe ned nervesystemet og hente meg inn litt.
Friends og en is hjelper litt 💛
Men som jeg sier til ungene mine når de ser meg på mitt dårligste og de trøster meg når alt jeg klarer er å gråte:
«Det kommer til å gå bra. Mamma er bare veldig sliten og lei seg nå. Det er lov å gråte når man er lei seg. Dere er gode til å trøste.»
Jeg forklarer også at det ikke er deres skyld at jeg er sliten, lei meg og usynlig syk.
Jeg håper at de lærer at det er lov å ha følelser, og at det er lov å vise dem – også når man er voksen og ikke har det bra 💛
Denne omsorgspakken som hang på døra mi fikk meg til å smile.
Jeg har blitt kjent med så mange gode og fantastiske mennesker etter at jeg valgte å være mer åpen om hvordan jeg har det.
Det var ekstra fint å få et kort med et av mine egne design i en tung tid.
Tusen takk til fineste avsender som alltid er der for meg. 💗🫶