Livet så langt

Jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering.

Først og fremst – jeg hviler fortsatt mye. Jeg blir fortsatt fort sliten av å gjøre ting, men jeg kjenner også at det går litt riktigere vei enn det gjorde for noen uker siden.

Smertene i nakken er heldigvis borte, og det er jeg skikkelig takknemlig for. Jeg har også funnet litt mer ro i situasjonen. Ikke fordi jeg er frisk, men fordi jeg har begynt å akseptere at dette kommer til å ta tid.

Lyder er fortsatt det som er vanskeligst. De fleste tenker nok ikke over hvor mye lyd det er rundt oss hele tiden, men når kroppen er så overbelastet som min er akkurat nå, blir helt vanlige lyder utrolig slitsomme.

Jeg har også tatt noen valg som var ganske tunge. Jeg har sagt fra meg alle de frivillige vervene jeg hadde som f.eks. klassekontakt, styret i velforeningen og arragør for Justvikmarkedet. I tillegg har jeg tatt permisjon fra Ladies Circle.

Det gjorde faktisk litt vondt.

Jeg liker jo å bidra. Jeg liker å engasjere meg. Men akkurat nå må jeg bruke den lille energien jeg har på én ting: å bli frisk.

Samtidig skjer det også små fine ting. Jeg har kommet til sesong 5 av Friends. Hjernedød og lett underholdning er helt gull akkurat nå.

Og så gjør jeg litt Hjertelykke-ting når jeg kjenner at jeg har lyst og orker. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi det gir meg energi og glede på en annen måte enn mye annet gjør.

Den største lærdommen så langt

Det er kanskje ikke noe revolusjonerende, men det har vært revolusjonerende for meg.

Jeg har måttet bli flinkere til å be om hjelp. Det er ikke noe jeg har vært spesielt god på. Jeg har alltid tenkt at jeg skal klare alt selv. At jeg ikke skal være til bry.

Men helt ærlig … jeg hadde aldri kommet meg gjennom dette alene.

Familie, venner, bekjente og mennesker jeg nesten ikke kjenner har sendt meldinger, tilbudt hjelp, passet barna eller bare sendt noen varme ord. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde opplevd så mye omsorg og støtte hvis jeg ikke hadde vært ærlig om egentlig har det.

Ingen kan gjette hva du går gjennom. Ingen kan vite hva du trenger hvis du ikke sier det.

Det betyr ikke at det er lett å være sårbar, for det er det virkelig ikke. Men nå opplever jeg at folk faktisk ønsker å hjelpe. De trenger bare å vite hvordan.

Så hvis du går og bærer på noe akkurat nå, enten det er stort eller lite – tør å si ifra 💗

Vi mennesker er ikke ment for å klare alt alene.

Si det med ord

Jeg har fulgt @Perlenella på Instagram lenge, og hun er faktisk en av grunnene til at jeg tør å være mer ærlig om hvordan jeg har det. Hun lager blant annet armbånd med teksten «Si det med ord», og jeg synes det er et utrolig fint budskap.

Det fikk meg til å tenke.

De ordene har egentlig blitt en liten påminnelse for meg.

Om å si når jeg ikke har det bra.
Om å si når jeg trenger hjelp.
Om å si til mennesker at de betyr noe.
Om å si det vi ofte tenker, men lar være å si.

Jeg tror faktisk verden hadde blitt litt varmere om vi ble litt flinkere til akkurat det. 💗